BORDER TERRIER GENA
 
Picture
Fredag 1. April 2011 ble for matmor og meg en utrolig morsom dag. Vi klarte å lure mange med at jeg skulle ha valper med en ukjent far, deriblant min "gudmor" Helene, hi hi.  Matmor Wivi klarte nesten ikke å snakke med Helene på telefonen, fordi hun lo så godt.  Jeg var egentlig lykkelig uvitende om alle som gikk fem på, men fikk oppdatering på kvelden. Og som du ser, hi hi, jeg synes det var veldig veldig gøy.

Lørdag hadde jeg bilvakt sammen med Theo. Vi var med på det matmor kaller "jentekveld". Forsto ikke helt dette...for det første var Theo med, han er gutt og det var absolutt ikke kveld.. men pytt... vi hadde en arbeidsoppgave, noe som vi utførte pliktoppfyllende og med stor innlevelse. Det var ingen som skulle komme inn i denne bilen umerket, nei. Vi passet litt på  området utenfor bilen også, men det vil vi ikke si høyt. 



Søndag gjorde jeg noe spennende.  Det var sesongstart på sportreningen og jeg fikk stjerner i øynene når jeg SÅ ALLE GODBITENE som lå på bakken. JIIIPPPIII tenkte jeg, NÅ skal jeg kose meg, MEN nei da...det var bare et midlertidig stopp før nesten alle havnet spredd bortover asfalten.  Jeg satt og tenkte, er det MULIG???!!!   Hvorfor gjøre det så tungvindt, godbitene skal jo i magen min og jeg vil ha ALLE NÅ!    

Men så kom matmor Wivi tilbake, jeg hadde egentlig glemt henne litt bort så jeg fikk ikke med meg hvordan hun hadde gått tilbake. Nå skal jeg få godis tenkte jeg, men nei da.  Vente sa matmor, "du kan jo gå spor så du må nok vente litt." Det var lange minutter det, jeg hadde bare godbitene i tankene. Jeg fikk til slutt på meg linen og yes...nå skal bli action.  Men tror du ikke at jeg måtte sitte pent inntil matmor Wivi sa ett eller annet.  Det var ikke lett skal jeg si deg, det luktet jo så godt rett foran nesen min. Jeg glemte nesten å smake på godbitene, de bare gled ned liksom. Etter godbitene på bakken, måtte jeg sjekke om matmor Wivi hadde noen godbiter på seg..alltid kjekt å sjekke.  Så ble vi stående en liten stund, før jeg husket at det var flere godbiter å finne langs bakken. Ikke noen kommentarer, vi divaer må få lov til å tenke oss om.  Dette gikk som det måtte gå, full fres til slutten og der TENNISBALLEN min. Hvor den kom fra, vet ikke jeg...men da ble jeg så utrolig glad at jeg måtte at en seiersrunde eller to.

Neste spor var det ikke mange godbiter i, det var dårlig gjort altså!  Men jeg visste at kanskje var det noe spennende i enden, så jeg hadde planlagt å finne slutten. MEN, det kom en liten sort pip, fugl alså, flyvende nesten rett foran nesen min.  Pipier, fugler altså, er noe jeg er fasinert av, kan ikke helt skjønne hvorfor de alltid flyr avgårde når jeg nærmer meg, det er uhøflig. De burde ha ventet til jeg i allefall fikk snuse på de, jeg kunne vel egentlig tenkt å smake på de også.  

Jeg glemte helt bort spor og godbiter, det var mer interessant å sjekke ut hvor denne sorte fuglen hadde tatt veien. Akkurat der og da fikk tennisball være tennisball.  Matmor Wivi ble ganske oppgitt over meg og hun tok meg vekk fra sporet.  Hun sa hun fikk noe å tenke på, men jeg vet ikke helt hva hun mente.  Kanskje jeg får fuglespor neste gang?  Så det ble ikke noe mere spor, vi gikk tur i stedet. 

Det har tydeligvis skjedd noe med matmor Wivi, for jeg leker mye med tennisballer om dagen. I tillegg har det blitt mindre kuler i matskålen min. Når jeg er ferdig med å spise og kunne tenke meg litt mer, sier matmor Wivi at jeg kommer til å få pølser til helga.  Det nytter ikke å tigge, så det er bare å ta oppvasken. ;)  Gleder meg til helga jeg!




Helene
9/4/2011 04:39:46 am

hmmmm
Du lyckades verkligen lura mig på 1 April, och eftersom min ena bror fyller år då brukar INGEN lura mig

Reply



Leave a Reply.