BORDER TERRIER GENA
 
Oh it's such a perfect day,
I'm glad I spent it with you.
Oh such a  perfect day,
You just keep me hanging on...........

Synger enda jeg...gårsdagen var en perfekt dag for meg.  Det startet med at jeg fikk være hos kosetante i stedet for å ligge på kontoret hos matmor Wivi.  Jeg lå ute i hagen nesten hele dagen, måtte bare innom å sjekke om det var noe mat på gang.  Matmor Wivi og kosetante har nemlig gjerdet inne et stort område slik at Theo og jeg kan løpe løse uten noe som henger etter oss.  Det er visstnok lenge siden gjerde har kommet opp, men jeg må måle opp tomten hver gang jeg er her. Det kunne jo tenkes at gjerdet har flyttet på seg. Vel nok om gjerdet, det er heller mer interessant å fortelle om hvordan dagen forløp seg.

Som sedvanelig når jeg er hos kosetante, har både Theogutt og jeg vaktoppdrag.  Vi passer på å si ifra til alle naboene om hva som skjer.  Det er endel trafikk, alt fra store 4-beinte dyr som kalles hester og som lager namnam, til firehjulinger som bråker og som vi helst vil ha vekk så fort som mulig, til vanlige tobeinte som går tur.  Ja også katter da....de har vi ikke særlig sansen for, verken Theo eller jeg.  Denne dagen var intet unntak, det skjedde masse i løpet av dagen og vi ble ganske hese etterhvert.  Jeg har begynt med en vri, bare for variasjonen skyld, litt istemt tåkelur blant vanlig varsling.  Har plukket dette opp fra Theo, han kalles av matmor Wivi Theo tåkelur, hehe.

Når matmor Wivi hentet meg etter en vanlig arbeidsdag, var jeg egentlig veldig oppstemt og klar for tur.  Det ble derfor tur med en gang vi kom hjem.  Dette må ha vært min lucky day fordi etter bare noen busker, tisseflekker og postkassestativ, ligger det noe hvitt i veikanten. Gud og godt det luktet....jeg måtte bare sjekke.  Matmor var dessverre våken for en gang skyld og fikk nappet pølsepapiret ut av munnen min før jeg klarte å spise det. Men mens hun krøllet sammen papiret, forsto jeg egentlig hva som luktet. Jo, det var ....PØLSE.   Denne skulle hun i allefall ikke få, så jeg tygget alt jeg kunne og svelget fort.

Matmor Wivi ble litt oppgitt, men forsto at hun hadde tapt kampen om pølsa så vi vi trasket videre.  Etter alle mine vante lesestopp, tissestopp og" kikke under kanten på gjerde"-stopp, så jeg en annen hund løpende i streng i sin hage.  Dette lover godt, tenkte jeg og gikk ned i angrepsposisjon. Som et snikende ullteppe rundet vi kanten av gjerdet og så gjorde jeg et byks.  Gjett om hunden fikk øya opp for gatas primadonna.  Han fikk full los på oss, tok nesten en salto i lufta. Jeg satte halen i været og spankulerte der i fra.

Men det skulle bli enda bedre.  Litt lengre ned i gata var en annen hund også ute i hagen. Denne hører normalt ikke til her, så jeg var litt usikker på fremgangsmåten.  Det ble til at jeg lot som jeg egentlig ikke hadde sett han, for så å hyle 2 ganger bare for å markere meg. Det ble ikke veldig godt mottatt av matmor Wivi, som mente jeg burde oppføre meg.  Uansett, kjøteren ble klar over meg og startet et forferdelig rabalder.  Selv om matmor Wivi hadde gitt meg en skjennepreken, tok jeg meg den frihet å sette halen til værs og spankulere derfra som om ingenting hadde hendt.

Dagen høydepunkt kommer så.....På hjemveien må vi gå ned en lang bakke, det er en sti som det ikke kommer biler på.  Her pleier jeg å få gå foran matmor og med ganske langt bånd fordi matmor kan se om vi kommer til å møte noen. Idag var det ingen som matmor kunne se og jeg fikk gå foran som vanlig. Plutselig kjenner jeg en kjent lukt. Matmor Wivi går i sine egne tanker og ser ikke at jeg har noe på gang. Der...ut fra buskaset kommer min argeste konkurrent om å være gatas sjef.  Han får øye på meg og bykser avgårde med meg på slep. Matmor Wivi hadde ikke sjanse til å holde meg igjen, så det hun ser er: sort katt, meg og båndet som kommer som et prosjektil etter meg. Dessverre for meg, og heldigvis for katten er at han velger nærmeste tre og klatre opp i.  Jeg forsøker å hoppe opp, så katten klatrer videre. Jeg bråker og hopper, forsøker å nå han...så han klatrer videre.  Når matmor endelig kommer  ned til meg, er katten langt opp i buska og jeg fornøyd.  Nå har han vel endelig lært, det er jeg som er sjef her!

Uansett hva matmor Wivi sa, så hørte jeg ikke etter. Jeg var så stolt og fornøyd med meg selv. Jeg så for meg brannmenn som måtte hente katten og den skammen det ville medføre min argeste rival. Yes, absolutt en perfekt dag.
 





Leave a Reply.