Oh it's such a perfect day,
I'm glad I spent it with you.
Oh such a  perfect day,
You just keep me hanging on...........

Synger enda jeg...gårsdagen var en perfekt dag for meg.  Det startet med at jeg fikk være hos kosetante i stedet for å ligge på kontoret hos matmor Wivi.  Jeg lå ute i hagen nesten hele dagen, måtte bare innom å sjekke om det var noe mat på gang.  Matmor Wivi og kosetante har nemlig gjerdet inne et stort område slik at Theo og jeg kan løpe løse uten noe som henger etter oss.  Det er visstnok lenge siden gjerde har kommet opp, men jeg må måle opp tomten hver gang jeg er her. Det kunne jo tenkes at gjerdet har flyttet på seg. Vel nok om gjerdet, det er heller mer interessant å fortelle om hvordan dagen forløp seg.

Som sedvanelig når jeg er hos kosetante, har både Theogutt og jeg vaktoppdrag.  Vi passer på å si ifra til alle naboene om hva som skjer.  Det er endel trafikk, alt fra store 4-beinte dyr som kalles hester og som lager namnam, til firehjulinger som bråker og som vi helst vil ha vekk så fort som mulig, til vanlige tobeinte som går tur.  Ja også katter da....de har vi ikke særlig sansen for, verken Theo eller jeg.  Denne dagen var intet unntak, det skjedde masse i løpet av dagen og vi ble ganske hese etterhvert.  Jeg har begynt med en vri, bare for variasjonen skyld, litt istemt tåkelur blant vanlig varsling.  Har plukket dette opp fra Theo, han kalles av matmor Wivi Theo tåkelur, hehe.

Når matmor Wivi hentet meg etter en vanlig arbeidsdag, var jeg egentlig veldig oppstemt og klar for tur.  Det ble derfor tur med en gang vi kom hjem.  Dette må ha vært min lucky day fordi etter bare noen busker, tisseflekker og postkassestativ, ligger det noe hvitt i veikanten. Gud og godt det luktet....jeg måtte bare sjekke.  Matmor var dessverre våken for en gang skyld og fikk nappet pølsepapiret ut av munnen min før jeg klarte å spise det. Men mens hun krøllet sammen papiret, forsto jeg egentlig hva som luktet. Jo, det var ....PØLSE.   Denne skulle hun i allefall ikke få, så jeg tygget alt jeg kunne og svelget fort.

Matmor Wivi ble litt oppgitt, men forsto at hun hadde tapt kampen om pølsa så vi vi trasket videre.  Etter alle mine vante lesestopp, tissestopp og" kikke under kanten på gjerde"-stopp, så jeg en annen hund løpende i streng i sin hage.  Dette lover godt, tenkte jeg og gikk ned i angrepsposisjon. Som et snikende ullteppe rundet vi kanten av gjerdet og så gjorde jeg et byks.  Gjett om hunden fikk øya opp for gatas primadonna.  Han fikk full los på oss, tok nesten en salto i lufta. Jeg satte halen i været og spankulerte der i fra.

Men det skulle bli enda bedre.  Litt lengre ned i gata var en annen hund også ute i hagen. Denne hører normalt ikke til her, så jeg var litt usikker på fremgangsmåten.  Det ble til at jeg lot som jeg egentlig ikke hadde sett han, for så å hyle 2 ganger bare for å markere meg. Det ble ikke veldig godt mottatt av matmor Wivi, som mente jeg burde oppføre meg.  Uansett, kjøteren ble klar over meg og startet et forferdelig rabalder.  Selv om matmor Wivi hadde gitt meg en skjennepreken, tok jeg meg den frihet å sette halen til værs og spankulere derfra som om ingenting hadde hendt.

Dagen høydepunkt kommer så.....På hjemveien må vi gå ned en lang bakke, det er en sti som det ikke kommer biler på.  Her pleier jeg å få gå foran matmor og med ganske langt bånd fordi matmor kan se om vi kommer til å møte noen. Idag var det ingen som matmor kunne se og jeg fikk gå foran som vanlig. Plutselig kjenner jeg en kjent lukt. Matmor Wivi går i sine egne tanker og ser ikke at jeg har noe på gang. Der...ut fra buskaset kommer min argeste konkurrent om å være gatas sjef.  Han får øye på meg og bykser avgårde med meg på slep. Matmor Wivi hadde ikke sjanse til å holde meg igjen, så det hun ser er: sort katt, meg og båndet som kommer som et prosjektil etter meg. Dessverre for meg, og heldigvis for katten er at han velger nærmeste tre og klatre opp i.  Jeg forsøker å hoppe opp, så katten klatrer videre. Jeg bråker og hopper, forsøker å nå han...så han klatrer videre.  Når matmor endelig kommer  ned til meg, er katten langt opp i buska og jeg fornøyd.  Nå har han vel endelig lært, det er jeg som er sjef her!

Uansett hva matmor Wivi sa, så hørte jeg ikke etter. Jeg var så stolt og fornøyd med meg selv. Jeg så for meg brannmenn som måtte hente katten og den skammen det ville medføre min argeste rival. Yes, absolutt en perfekt dag.
 

Idag har matmor Wivi, Theogutt og jeg vært i skogen.  Det har vært en spennende dag, mye godsaker i skogen (vet ikke helt hvordan de har havnet der...), masse ros fra matmor og tennisballer som bare dukket opp. LItt kjedelig var det også når jeg måtte vente på min tur, ble litt sur da og forsøkte å komme meg løs. Jeg prøvde ryggemetoden, men selen var litt for stram og ikke mulig å rygge ut av. Så prøvde jeg hylemetoden, den fungerte heller ikke for det var ingen som brydde seg om at jeg laget bråk.  Når matmor og Theo kom tilbake, var jeg pottesur og snudde ryggen til dem, lot som jeg fant noe spennende på bakken. 

Så var det min tur. Først fikk jeg et veldig enkelt spor. Masse godbiter i, masse namnam. Jeg brukte lang tid for jeg var ikke sikker på at jeg hadde fått med meg alle godbitene.  Matmor var veldig stolt av meg og glemte seg litt bort.  Jeg er litt var for ros i sporet, så når hun roste meg måtte jeg stoppe opp og se hva hun mente.  Men så sa hun ikke mer...så da fant jeg ut at jeg skulle lete etter flere godbiter og til slutt...plutselig...der var tennisballen.  Gjett om jeg ble glad.

Sammen med tennisball og matmor gikk vi tilbake til Theo som hadde forsøkt mine triks, han hadde selen på skakke og vi hadde hørt han mens vi gikk sporet.  Matmor Wivi er veldig glad i kaffe, vann som er brunt og varmt. Kan ikke forstå at hun liker det, mennesker er underlige. Det ble derfor en liten kaffepause, eller kanskje matmor Wivi trengte litt hvile? 

Etter en stund forsvant Theo og matmor igjen, jeg brydde meg egentlig ikke så mye. Jeg lå og koste meg med tennisballen. Den er så gul og fin, det er så gøy å slippe den for så og hoppe på den og fange den. Plutselig var de tilbake igjen og det var min tur igjen.  Var ikke helt lysten på å gå fra tennisballen min, men matmor Wivi overtalte meg.

Dette sporet var uten godbiter, noe jeg synes var litt teit til å begynne med.  Men så kom jeg på at kanskje det var godbiter i slutten.  Gjett hva som var i enden av sporet, jo der..helt ut av det blå hadde tennisballen min klart å komme ut i skogen.  Jeg måtte bare hoppe høyt opp og fange den, så glad ble jeg. Jeg fikk lov til å gå tilbake med tennisballen, så flink var jeg.  Matmor Wivi er grei altså.

Matmor Wivi fikk til å ta opp en video med meg, er jeg ikke flink? 

Heisan!
Her sitter jeg på kafe og ser på livet. Det var jo en kjempefin vårdag og det var masse liv ute. Både andre vofser og mennesker.  Jeg synes det var spennende; masse gode lukter, snille mennesker som synes jeg var veldig pen og ville klappe meg.  Jeg gjorde meg litt til da..og hehe, sjarmerte de helt i senk. Gjorde det samme i dyrebutikken, endte da opp med et par struper. Nam nam...

I morgen er det ut i skogen og jobbe litt. Vi skal visstnok gå spor.  Jeg håper det blir fuglespor, men har en mistanke om at jeg ikke får mitt ønske oppfylt der. Bilder og rapport kommer...

Nå skal jeg kose meg, har fått innvilget en 1/2 strupe, den andre halvparten må jeg se langt etter. Jeg satte opp et "mener du virkelig at jeg ikke skal få hele"-ansikt, men matmor Wivi la den andre halvdelen i namnam-boksen.  Da ble jeg fornærmet, slapp den halvdelen jeg hadde fått og løp ut i stua og opp i sofaen. Men matmor Wivi kom etter meg med den delen jeg hadde fått....så nå ligger jeg å tygger, men er fortsatt litt sur på matmor Wivi.

Fredag 1. April 2011 ble for matmor og meg en utrolig morsom dag. Vi klarte å lure mange med at jeg skulle ha valper med en ukjent far, deriblant min "gudmor" Helene, hi hi.  Matmor Wivi klarte nesten ikke å snakke med Helene på telefonen, fordi hun lo så godt.  Jeg var egentlig lykkelig uvitende om alle som gikk fem på, men fikk oppdatering på kvelden. Og som du ser, hi hi, jeg synes det var veldig veldig gøy.

Lørdag hadde jeg bilvakt sammen med Theo. Vi var med på det matmor kaller "jentekveld". Forsto ikke helt dette...for det første var Theo med, han er gutt og det var absolutt ikke kveld.. men pytt... vi hadde en arbeidsoppgave, noe som vi utførte pliktoppfyllende og med stor innlevelse. Det var ingen som skulle komme inn i denne bilen umerket, nei. Vi passet litt på  området utenfor bilen også, men det vil vi ikke si høyt. 



Søndag gjorde jeg noe spennende.  Det var sesongstart på sportreningen og jeg fikk stjerner i øynene når jeg SÅ ALLE GODBITENE som lå på bakken. JIIIPPPIII tenkte jeg, NÅ skal jeg kose meg, MEN nei da...det var bare et midlertidig stopp før nesten alle havnet spredd bortover asfalten.  Jeg satt og tenkte, er det MULIG???!!!   Hvorfor gjøre det så tungvindt, godbitene skal jo i magen min og jeg vil ha ALLE NÅ!    

Men så kom matmor Wivi tilbake, jeg hadde egentlig glemt henne litt bort så jeg fikk ikke med meg hvordan hun hadde gått tilbake. Nå skal jeg få godis tenkte jeg, men nei da.  Vente sa matmor, "du kan jo gå spor så du må nok vente litt." Det var lange minutter det, jeg hadde bare godbitene i tankene. Jeg fikk til slutt på meg linen og yes...nå skal bli action.  Men tror du ikke at jeg måtte sitte pent inntil matmor Wivi sa ett eller annet.  Det var ikke lett skal jeg si deg, det luktet jo så godt rett foran nesen min. Jeg glemte nesten å smake på godbitene, de bare gled ned liksom. Etter godbitene på bakken, måtte jeg sjekke om matmor Wivi hadde noen godbiter på seg..alltid kjekt å sjekke.  Så ble vi stående en liten stund, før jeg husket at det var flere godbiter å finne langs bakken. Ikke noen kommentarer, vi divaer må få lov til å tenke oss om.  Dette gikk som det måtte gå, full fres til slutten og der TENNISBALLEN min. Hvor den kom fra, vet ikke jeg...men da ble jeg så utrolig glad at jeg måtte at en seiersrunde eller to.

Neste spor var det ikke mange godbiter i, det var dårlig gjort altså!  Men jeg visste at kanskje var det noe spennende i enden, så jeg hadde planlagt å finne slutten. MEN, det kom en liten sort pip, fugl alså, flyvende nesten rett foran nesen min.  Pipier, fugler altså, er noe jeg er fasinert av, kan ikke helt skjønne hvorfor de alltid flyr avgårde når jeg nærmer meg, det er uhøflig. De burde ha ventet til jeg i allefall fikk snuse på de, jeg kunne vel egentlig tenkt å smake på de også.  

Jeg glemte helt bort spor og godbiter, det var mer interessant å sjekke ut hvor denne sorte fuglen hadde tatt veien. Akkurat der og da fikk tennisball være tennisball.  Matmor Wivi ble ganske oppgitt over meg og hun tok meg vekk fra sporet.  Hun sa hun fikk noe å tenke på, men jeg vet ikke helt hva hun mente.  Kanskje jeg får fuglespor neste gang?  Så det ble ikke noe mere spor, vi gikk tur i stedet. 

Det har tydeligvis skjedd noe med matmor Wivi, for jeg leker mye med tennisballer om dagen. I tillegg har det blitt mindre kuler i matskålen min. Når jeg er ferdig med å spise og kunne tenke meg litt mer, sier matmor Wivi at jeg kommer til å få pølser til helga.  Det nytter ikke å tigge, så det er bare å ta oppvasken. ;)  Gleder meg til helga jeg!

Denne søndagen og forrige søndag var jeg på sekketur.  Forrige søndag gikk vi en veldig lang tur, det var spennende fordi jeg fikk lov til å gå løs.  Masse spennende å sjekke ut, både langs bakken og oppe i luften. 

Det var litt mye snø enda, så en diva som meg valgte egentlig å stå på snøkanten og snappe opp hva som skjedde inni skogen, uten å måtte gå ut i snøen. Matmor Wivi synes jeg var en liten tullejente, og hadde nok håpet på at jeg fulgte opp den spennende luften. Men samtidig var hun nok glad for at jeg ikke gjorde det, for da måtte hun nok ha labbet etter i den dype snøen, hi hi.

Sekketur, hva er egentlig det? Er det sekk med tur, eller tur i sekk?  Jeg måtte sjekke ut om det fantes flere turer inni sekken, eller hva som egentlig er i denne anordningen som bæres på ryggen til disse menneskene. Jeg fant ut at innholdet i den såkalte sekken var meget interessant, her fantes både noe som luktet spiselig og noe som kunne lekes med. Gjett om jeg definitivt skal sjekke ut denne anordningen hver gang jeg har mulighet!

Dagens tur kunne vært særdeles innbringende når det gjelder snadder, men matmor Wivi fulgte litt for godt med.  Theo, en annen border terrier, som også liker skogens utvalg av delikatesser og jeg så for oss en fråsing uten like.  Men den gang ei....vi ble holdt i stram tøyle og fortalt ganske mange ganger at vi ikke fikk lov.  Dårlig gjort!!

Men vi ble litt reservert når vi møtte snadderets utsteder, det var et veldig veldig stort dyr spør du meg.  Hest, sa matmor...gigant sak som var litt skremmende spør du meg. Jeg hadde ikke lyst på snadder akkurat da, vel for om lag 10 minutter.  Da hadde jeg glemt hele hesten og kjente duften av sannsynligvis noe som smaker utrolig godt....

Vi møtte også en annen hund, en stor en, schæfer.  Den var veldig lydig, ikke lik Theo og meg. Vi ville være litt terriere...så vi bråkte litt og ville vise oss litt frem.  Matmor Wivi var ikke veldig imponert over meg akkurat da, hun synes jeg var veldig terrier og synes jeg burde skjerpe meg. Vel...en diva blir så lett revet med av situasjonen, så jeg tror jeg klarer å ro meg unna denne gangen også. 

På turen hørte jeg matmor snakket om at det snart var på tide å starte opp sommertreningen igjen, det tror jeg kanskje blir veldig gøy. Fellestreningene er ganske gøy, her får jeg jo godbiter når jeg er flink. Mat er godt, veldig godt!!

Dagen ble litt annerledes enn jeg forventet når jeg våknet idag. Matmor Wivi hadde snakket med en Stein og de hadde bestemt at jeg skulle sjekke tennene mine idag. Rene og hvite tenner er et must for en diva, så jeg hadde egentlig ikke helt imot at jeg skulle få fikset litt på tannpryden.

MEN...Stein oppdaget noe som gjorde dagen litt mer vond enn bare litt ising etter fjerning av tannstein. Jeg hadde brukket litt av en tann og dermed måtte vi gjøre noe med den. Etter litt diskusjon endte det opp med at tannen måtte trekkes, var visstnok best slik at jeg skulle slippe betennelse og vondt.

Her har dere tannen som forsvant. Matmor fikk litt sjokk hvor lang tanna var. 

Nå har jeg kommet meg etter sjokket over å miste en tann. Ble litt sutrete og lei meg, så jeg fikk lov til å gjøre som jeg ville en stund.

Matmor Wivi har en ny avtale med Stein på mandag, vet ikke helt om jeg har helt lyst til å være med.  Men, når jeg tenker meg litt om...hadde jeg det egentlig veldig ålreit hos dyrlegen også.  Egen dyrepasser som passet på meg til matmor Wivi hentet meg, Jeg likte dyrepasseren, hun var veldig veldig snill og jeg fikk lov til å kose masse på fanget hennes.  

Jeg får tenke på det, kanskje det er mer kos å få hvis blir med på mandag?

Matmor Wivi har mange venner og bekjente. Enkelte ganger mistenker jeg henne for å være oversosial, og det hender at hun går litt i surr med navnene til disse menneskene hun ikke er til daglig i kontakt med.  Tror hun er som meg egentlig, vi glemmer sjeldent et ansikt, men derimot  navn er vanskeligere...

Som du sikkert forstår er det en av matmors bekjente som også er dyretolkstudent. Tilfeldighetene førte til at disse to menneskene kom i snakk om hva som er mulig og ikke. Min matmor er nysgjerrig av natur..så den bekjente endte opp med å få " i oppdrag" å ha en liten samtale med meg. Det er vel ikke helt feil av meg å si at skeptismen lyste ut av matmor, men samtidig nysgjerrig på om det faktisk var slik at mennesker og dyr kunne kommunisere.

Jeg tror matmor Wivi fikk seg en stor overraskelse, hun ble i allefall veldig rørt og ikke minst målløs de første 10 minuttene etter at dyretolkstudenten hadde ringt og fortalt hva hun hadde "snakket med" meg om. Dyretolken visste ikke at jeg var svensk eller noe om min historie, ei heller vet hun om denne bloggen.  Det eneste hun fikk av matmor var et bilde av meg og hva jeg het.  Jeg vil fortelle litt om min samtale med dyretolkstudenten og ble du nysgjerrig, ta kontakt med matmor Wivi,  så får du garantert høre mer.

Hei, Gena heter jeg. Jeg er en snill jente, som i utgangpunktet er en rolig og ganske bedagelig dame. Jeg hadde det utrolig fint i mitt forrige hjem, savner mennesket mitt der.  Jeg ble litt sønderknust fordi jeg ville egentlig ikke reise der ifra. Jeg er en ordentlig kosehund og det var masse kjærlighet i denne fargerike familien. 

I mitt nye hjem har jeg det bra, det kan til tider være litt mye kos og fart. Dyretolkstudenten fikk opp et bilde av matmor Wivi som er engasjert og oppfordrende til lek/moro..mens Gena står helt stille i sin egen verden og ser dumt på matmor.  (Akkurat dette har skjedd noen ganger.) I mitt forrige hjem aktiviserte jeg meg på egenhånd med leker som lå rundt i hjemmet. Noen ganger snuste jeg opp godbiter, det liker jeg veldig godt.

Jeg slikker meg mye på venstre fremlabb og tror matmor bør sjekke den. (det stemte, her fant matmor en sprukket klo.) 

Jeg liker å rusle turer slik at jeg kan "lese avisa" i ro og fred. Min nye matmor har det litt for travelt, så hun må senke skuldrene og nyte livet. ( Å gå tur med Gena kan være en prøvelse for en som ønsker å få trimmet samtidig.  Gena skal nemlig snuse på alt - så dette stemmer også). 

Som sagt, ble dere nysgjerrige....ta kontakt med min matmor Wivi.  Hun har flere sider "samtale" med meg.  Matmor Wivi ble veldig overrasket over alle de tingene som dyretolkstudenten kunne fortelle, som hun i utgangspunktet ikke kunne vite. 

Sliten mamma på jobb.....

Tirsdag 1. mars 2011 nedkom jeg med en sokk til min matmor store fortvilelse.  Min matmor Wivi har vært endel opptatt siden siste blogg og  har nok hatt litt dårlig samvittighet ovenfor meg og trodd at jeg har vært litt deppa fordi hun har vært bl.a. i Tyskland.   Det hun ikke visste var at mine hormoner har vært litt løpske, ;)
Sånn blir det vel når man møter en så kjekk labradorgutt, hehehe....


Her har dere bilde av meg på kontoret, sliten etter å ha passet på en sokk hele natten. Jeg måtte bæres ut og har stort sett pepet og vært urolig for sokken min som måtte bli igjen hjemme.

Ellers kan jeg fortelle at vi har rukket å gjøre endel da, selv om matmor Wivi har litt dårlig samvittighet ovenfor meg.  Etter at hun kom hjem fra Tyskland, var vi med Lillian/Geir på utstilling.  Lillian er min faste skjønnhetspleier og sørger for at jeg er nynappet og striglet i alle kunstens regler. Litt bortskjemt, eller...hehehe

Dessverre for matmor Wivi, var jeg nok allerede her begynt å kjenne meg gravid....så det ble ikke noe stor suksess. Dommeren som kikket på meg mente jeg manglet gnist, noe som var helt riktig kl. 10.00 om formiddagen.  Da sover nemlig fine gravide frøkner!!   Det ble bare en blå sløyfe, noe egentlig matmor Wivi er stolt over.  Hun har nemlig ingen sløyfer.


Jeg har også vært med på noe de kaller å gå på langrennski.  Jeg syns ikke matmor går, hun løfter jo ikke beina. Ikke er det veldig moro heller når jeg har kjempefart nedover bakken, for så å se at matmor klarer å holde følge med meg.  Jeg har ikke helt vent meg til at matmor Wivi er like rask som meg....hun skal etter mine kalkulasjoner ikke greie å holde følge med meg. 

Vi har også rukket å være på noen leteaksjoner allerede i år.  Mest er det masse styr for matmor, telefoner og pcer etc. som skal inn i bilen.....jeg som skal være med etc...for så å få melding om at, yezzz..personen er funnet i god behold og vi kan returnere til der vi reiste ifra. Det ser veldig moro ut å være sånn redningshund, men også veldig krevende.   

Men nå vil jeg hjem til sokken min...sier nå klart ifra til matmor Wivi at NÅ skal vi hjem! Oppdatering om nurket kommer snart, akkurat nå har jeg melkespreng og veldig veldig klar for å se til valpen min. :)

Idag fyller jeg 4 år. Dagen startet med at jeg ikke orket å stå opp kl. 06.00 og matmor måtte bære meg ut. Jeg forsøkte å overtale Oddvar til å la meg ha en hjemmedag med sofa og kos, men ble gjennomskuet - det var ikke mulig å skulke jobben.  Veldig glad for at ingen så meg, for det er vel ikke akkurat normalt for en border å være syvsover.

På jobb ble jeg overrasket med noen godsaker....brød med leverpostei, nam nam.  Det ble litt leverpostei i barten, men pytt. :) Når jeg kom hjem lå et deilig bein og ventet på meg. Så da ble alt tilgitt...folkens, sjekk det beinet!!

Endelig back on track igjen...Matmor Wivi har hatt det litt travelt og ikke hatt mulighet til å føre pennen for meg her på bloggen min.  Status nå er at jeg har fått løpetid, noe gjorde at matmor forsvant ut på shoppingtur. Borte er alle mine pipeleker, tror jeg har sånn nogenlunde peiling på hvilket skap de er blitt plassert i, og inn kom "kong", tennisballer og dette "dog it"  brettet.

Ikke fortell matmor at jeg ikke er så intelligent som hun tror, selv en Chihuahua kan finne biter av deilige svenske kjøttboller under disse plastikk-koppene. Uansett er det gøy å leke med dette brettet. Vel leke er ikke akkurat det jeg tenker på når jeg ser det...mer heller mat og masse ros. 

Ellers er dagene mine preget av å gå i bånd.  Litt kjedelig, men i følge matmor strengt nødvendig slik at jeg ikke roter meg borti noen karer og havner i "uløkka".  Valper var visstnok ikke aktuelt nå.  Dog finner jeg de kjekkeste karene uansett...akkurat nå har jeg en ganske heftig flørt med en labradorgutt.  Vi har avtalt å møtes rundt/ved brua nesten hver dag og han blir bare mer og mer ivrig etter å hilse/se meg.  Matmor Wivi er ikke helt begeistret over mitt valg av kjæreste, men pytt...er han kjekk, så er han kjekk!!