BORDER TERRIER GENA
 
Oh it's such a perfect day,
I'm glad I spent it with you.
Oh such a  perfect day,
You just keep me hanging on...........

Synger enda jeg...gårsdagen var en perfekt dag for meg.  Det startet med at jeg fikk være hos kosetante i stedet for å ligge på kontoret hos matmor Wivi.  Jeg lå ute i hagen nesten hele dagen, måtte bare innom å sjekke om det var noe mat på gang.  Matmor Wivi og kosetante har nemlig gjerdet inne et stort område slik at Theo og jeg kan løpe løse uten noe som henger etter oss.  Det er visstnok lenge siden gjerde har kommet opp, men jeg må måle opp tomten hver gang jeg er her. Det kunne jo tenkes at gjerdet har flyttet på seg. Vel nok om gjerdet, det er heller mer interessant å fortelle om hvordan dagen forløp seg.

Som sedvanelig når jeg er hos kosetante, har både Theogutt og jeg vaktoppdrag.  Vi passer på å si ifra til alle naboene om hva som skjer.  Det er endel trafikk, alt fra store 4-beinte dyr som kalles hester og som lager namnam, til firehjulinger som bråker og som vi helst vil ha vekk så fort som mulig, til vanlige tobeinte som går tur.  Ja også katter da....de har vi ikke særlig sansen for, verken Theo eller jeg.  Denne dagen var intet unntak, det skjedde masse i løpet av dagen og vi ble ganske hese etterhvert.  Jeg har begynt med en vri, bare for variasjonen skyld, litt istemt tåkelur blant vanlig varsling.  Har plukket dette opp fra Theo, han kalles av matmor Wivi Theo tåkelur, hehe.

Når matmor Wivi hentet meg etter en vanlig arbeidsdag, var jeg egentlig veldig oppstemt og klar for tur.  Det ble derfor tur med en gang vi kom hjem.  Dette må ha vært min lucky day fordi etter bare noen busker, tisseflekker og postkassestativ, ligger det noe hvitt i veikanten. Gud og godt det luktet....jeg måtte bare sjekke.  Matmor var dessverre våken for en gang skyld og fikk nappet pølsepapiret ut av munnen min før jeg klarte å spise det. Men mens hun krøllet sammen papiret, forsto jeg egentlig hva som luktet. Jo, det var ....PØLSE.   Denne skulle hun i allefall ikke få, så jeg tygget alt jeg kunne og svelget fort.

Matmor Wivi ble litt oppgitt, men forsto at hun hadde tapt kampen om pølsa så vi vi trasket videre.  Etter alle mine vante lesestopp, tissestopp og" kikke under kanten på gjerde"-stopp, så jeg en annen hund løpende i streng i sin hage.  Dette lover godt, tenkte jeg og gikk ned i angrepsposisjon. Som et snikende ullteppe rundet vi kanten av gjerdet og så gjorde jeg et byks.  Gjett om hunden fikk øya opp for gatas primadonna.  Han fikk full los på oss, tok nesten en salto i lufta. Jeg satte halen i været og spankulerte der i fra.

Men det skulle bli enda bedre.  Litt lengre ned i gata var en annen hund også ute i hagen. Denne hører normalt ikke til her, så jeg var litt usikker på fremgangsmåten.  Det ble til at jeg lot som jeg egentlig ikke hadde sett han, for så å hyle 2 ganger bare for å markere meg. Det ble ikke veldig godt mottatt av matmor Wivi, som mente jeg burde oppføre meg.  Uansett, kjøteren ble klar over meg og startet et forferdelig rabalder.  Selv om matmor Wivi hadde gitt meg en skjennepreken, tok jeg meg den frihet å sette halen til værs og spankulere derfra som om ingenting hadde hendt.

Dagen høydepunkt kommer så.....På hjemveien må vi gå ned en lang bakke, det er en sti som det ikke kommer biler på.  Her pleier jeg å få gå foran matmor og med ganske langt bånd fordi matmor kan se om vi kommer til å møte noen. Idag var det ingen som matmor kunne se og jeg fikk gå foran som vanlig. Plutselig kjenner jeg en kjent lukt. Matmor Wivi går i sine egne tanker og ser ikke at jeg har noe på gang. Der...ut fra buskaset kommer min argeste konkurrent om å være gatas sjef.  Han får øye på meg og bykser avgårde med meg på slep. Matmor Wivi hadde ikke sjanse til å holde meg igjen, så det hun ser er: sort katt, meg og båndet som kommer som et prosjektil etter meg. Dessverre for meg, og heldigvis for katten er at han velger nærmeste tre og klatre opp i.  Jeg forsøker å hoppe opp, så katten klatrer videre. Jeg bråker og hopper, forsøker å nå han...så han klatrer videre.  Når matmor endelig kommer  ned til meg, er katten langt opp i buska og jeg fornøyd.  Nå har han vel endelig lært, det er jeg som er sjef her!

Uansett hva matmor Wivi sa, så hørte jeg ikke etter. Jeg var så stolt og fornøyd med meg selv. Jeg så for meg brannmenn som måtte hente katten og den skammen det ville medføre min argeste rival. Yes, absolutt en perfekt dag.
 


 
Idag har matmor Wivi, Theogutt og jeg vært i skogen.  Det har vært en spennende dag, mye godsaker i skogen (vet ikke helt hvordan de har havnet der...), masse ros fra matmor og tennisballer som bare dukket opp. LItt kjedelig var det også når jeg måtte vente på min tur, ble litt sur da og forsøkte å komme meg løs. Jeg prøvde ryggemetoden, men selen var litt for stram og ikke mulig å rygge ut av. Så prøvde jeg hylemetoden, den fungerte heller ikke for det var ingen som brydde seg om at jeg laget bråk.  Når matmor og Theo kom tilbake, var jeg pottesur og snudde ryggen til dem, lot som jeg fant noe spennende på bakken. 

Så var det min tur. Først fikk jeg et veldig enkelt spor. Masse godbiter i, masse namnam. Jeg brukte lang tid for jeg var ikke sikker på at jeg hadde fått med meg alle godbitene.  Matmor var veldig stolt av meg og glemte seg litt bort.  Jeg er litt var for ros i sporet, så når hun roste meg måtte jeg stoppe opp og se hva hun mente.  Men så sa hun ikke mer...så da fant jeg ut at jeg skulle lete etter flere godbiter og til slutt...plutselig...der var tennisballen.  Gjett om jeg ble glad.

Sammen med tennisball og matmor gikk vi tilbake til Theo som hadde forsøkt mine triks, han hadde selen på skakke og vi hadde hørt han mens vi gikk sporet.  Matmor Wivi er veldig glad i kaffe, vann som er brunt og varmt. Kan ikke forstå at hun liker det, mennesker er underlige. Det ble derfor en liten kaffepause, eller kanskje matmor Wivi trengte litt hvile? 

Etter en stund forsvant Theo og matmor igjen, jeg brydde meg egentlig ikke så mye. Jeg lå og koste meg med tennisballen. Den er så gul og fin, det er så gøy å slippe den for så og hoppe på den og fange den. Plutselig var de tilbake igjen og det var min tur igjen.  Var ikke helt lysten på å gå fra tennisballen min, men matmor Wivi overtalte meg.

Dette sporet var uten godbiter, noe jeg synes var litt teit til å begynne med.  Men så kom jeg på at kanskje det var godbiter i slutten.  Gjett hva som var i enden av sporet, jo der..helt ut av det blå hadde tennisballen min klart å komme ut i skogen.  Jeg måtte bare hoppe høyt opp og fange den, så glad ble jeg. Jeg fikk lov til å gå tilbake med tennisballen, så flink var jeg.  Matmor Wivi er grei altså.

Matmor Wivi fikk til å ta opp en video med meg, er jeg ikke flink? 

 
Picture
Heisan!
Her sitter jeg på kafe og ser på livet. Det var jo en kjempefin vårdag og det var masse liv ute. Både andre vofser og mennesker.  Jeg synes det var spennende; masse gode lukter, snille mennesker som synes jeg var veldig pen og ville klappe meg.  Jeg gjorde meg litt til da..og hehe, sjarmerte de helt i senk. Gjorde det samme i dyrebutikken, endte da opp med et par struper. Nam nam...

I morgen er det ut i skogen og jobbe litt. Vi skal visstnok gå spor.  Jeg håper det blir fuglespor, men har en mistanke om at jeg ikke får mitt ønske oppfylt der. Bilder og rapport kommer...

Nå skal jeg kose meg, har fått innvilget en 1/2 strupe, den andre halvparten må jeg se langt etter. Jeg satte opp et "mener du virkelig at jeg ikke skal få hele"-ansikt, men matmor Wivi la den andre halvdelen i namnam-boksen.  Da ble jeg fornærmet, slapp den halvdelen jeg hadde fått og løp ut i stua og opp i sofaen. Men matmor Wivi kom etter meg med den delen jeg hadde fått....så nå ligger jeg å tygger, men er fortsatt litt sur på matmor Wivi.


 
Picture
Fredag 1. April 2011 ble for matmor og meg en utrolig morsom dag. Vi klarte å lure mange med at jeg skulle ha valper med en ukjent far, deriblant min "gudmor" Helene, hi hi.  Matmor Wivi klarte nesten ikke å snakke med Helene på telefonen, fordi hun lo så godt.  Jeg var egentlig lykkelig uvitende om alle som gikk fem på, men fikk oppdatering på kvelden. Og som du ser, hi hi, jeg synes det var veldig veldig gøy.

Lørdag hadde jeg bilvakt sammen med Theo. Vi var med på det matmor kaller "jentekveld". Forsto ikke helt dette...for det første var Theo med, han er gutt og det var absolutt ikke kveld.. men pytt... vi hadde en arbeidsoppgave, noe som vi utførte pliktoppfyllende og med stor innlevelse. Det var ingen som skulle komme inn i denne bilen umerket, nei. Vi passet litt på  området utenfor bilen også, men det vil vi ikke si høyt. 



Søndag gjorde jeg noe spennende.  Det var sesongstart på sportreningen og jeg fikk stjerner i øynene når jeg SÅ ALLE GODBITENE som lå på bakken. JIIIPPPIII tenkte jeg, NÅ skal jeg kose meg, MEN nei da...det var bare et midlertidig stopp før nesten alle havnet spredd bortover asfalten.  Jeg satt og tenkte, er det MULIG???!!!   Hvorfor gjøre det så tungvindt, godbitene skal jo i magen min og jeg vil ha ALLE NÅ!    

Men så kom matmor Wivi tilbake, jeg hadde egentlig glemt henne litt bort så jeg fikk ikke med meg hvordan hun hadde gått tilbake. Nå skal jeg få godis tenkte jeg, men nei da.  Vente sa matmor, "du kan jo gå spor så du må nok vente litt." Det var lange minutter det, jeg hadde bare godbitene i tankene. Jeg fikk til slutt på meg linen og yes...nå skal bli action.  Men tror du ikke at jeg måtte sitte pent inntil matmor Wivi sa ett eller annet.  Det var ikke lett skal jeg si deg, det luktet jo så godt rett foran nesen min. Jeg glemte nesten å smake på godbitene, de bare gled ned liksom. Etter godbitene på bakken, måtte jeg sjekke om matmor Wivi hadde noen godbiter på seg..alltid kjekt å sjekke.  Så ble vi stående en liten stund, før jeg husket at det var flere godbiter å finne langs bakken. Ikke noen kommentarer, vi divaer må få lov til å tenke oss om.  Dette gikk som det måtte gå, full fres til slutten og der TENNISBALLEN min. Hvor den kom fra, vet ikke jeg...men da ble jeg så utrolig glad at jeg måtte at en seiersrunde eller to.

Neste spor var det ikke mange godbiter i, det var dårlig gjort altså!  Men jeg visste at kanskje var det noe spennende i enden, så jeg hadde planlagt å finne slutten. MEN, det kom en liten sort pip, fugl alså, flyvende nesten rett foran nesen min.  Pipier, fugler altså, er noe jeg er fasinert av, kan ikke helt skjønne hvorfor de alltid flyr avgårde når jeg nærmer meg, det er uhøflig. De burde ha ventet til jeg i allefall fikk snuse på de, jeg kunne vel egentlig tenkt å smake på de også.  

Jeg glemte helt bort spor og godbiter, det var mer interessant å sjekke ut hvor denne sorte fuglen hadde tatt veien. Akkurat der og da fikk tennisball være tennisball.  Matmor Wivi ble ganske oppgitt over meg og hun tok meg vekk fra sporet.  Hun sa hun fikk noe å tenke på, men jeg vet ikke helt hva hun mente.  Kanskje jeg får fuglespor neste gang?  Så det ble ikke noe mere spor, vi gikk tur i stedet. 

Det har tydeligvis skjedd noe med matmor Wivi, for jeg leker mye med tennisballer om dagen. I tillegg har det blitt mindre kuler i matskålen min. Når jeg er ferdig med å spise og kunne tenke meg litt mer, sier matmor Wivi at jeg kommer til å få pølser til helga.  Det nytter ikke å tigge, så det er bare å ta oppvasken. ;)  Gleder meg til helga jeg!