BORDER TERRIER GENA
 
Picture
Denne søndagen og forrige søndag var jeg på sekketur.  Forrige søndag gikk vi en veldig lang tur, det var spennende fordi jeg fikk lov til å gå løs.  Masse spennende å sjekke ut, både langs bakken og oppe i luften. 

Det var litt mye snø enda, så en diva som meg valgte egentlig å stå på snøkanten og snappe opp hva som skjedde inni skogen, uten å måtte gå ut i snøen. Matmor Wivi synes jeg var en liten tullejente, og hadde nok håpet på at jeg fulgte opp den spennende luften. Men samtidig var hun nok glad for at jeg ikke gjorde det, for da måtte hun nok ha labbet etter i den dype snøen, hi hi.

Picture
Sekketur, hva er egentlig det? Er det sekk med tur, eller tur i sekk?  Jeg måtte sjekke ut om det fantes flere turer inni sekken, eller hva som egentlig er i denne anordningen som bæres på ryggen til disse menneskene. Jeg fant ut at innholdet i den såkalte sekken var meget interessant, her fantes både noe som luktet spiselig og noe som kunne lekes med. Gjett om jeg definitivt skal sjekke ut denne anordningen hver gang jeg har mulighet!

Picture
Dagens tur kunne vært særdeles innbringende når det gjelder snadder, men matmor Wivi fulgte litt for godt med.  Theo, en annen border terrier, som også liker skogens utvalg av delikatesser og jeg så for oss en fråsing uten like.  Men den gang ei....vi ble holdt i stram tøyle og fortalt ganske mange ganger at vi ikke fikk lov.  Dårlig gjort!!

Men vi ble litt reservert når vi møtte snadderets utsteder, det var et veldig veldig stort dyr spør du meg.  Hest, sa matmor...gigant sak som var litt skremmende spør du meg. Jeg hadde ikke lyst på snadder akkurat da, vel for om lag 10 minutter.  Da hadde jeg glemt hele hesten og kjente duften av sannsynligvis noe som smaker utrolig godt....

Vi møtte også en annen hund, en stor en, schæfer.  Den var veldig lydig, ikke lik Theo og meg. Vi ville være litt terriere...så vi bråkte litt og ville vise oss litt frem.  Matmor Wivi var ikke veldig imponert over meg akkurat da, hun synes jeg var veldig terrier og synes jeg burde skjerpe meg. Vel...en diva blir så lett revet med av situasjonen, så jeg tror jeg klarer å ro meg unna denne gangen også. 

På turen hørte jeg matmor snakket om at det snart var på tide å starte opp sommertreningen igjen, det tror jeg kanskje blir veldig gøy. Fellestreningene er ganske gøy, her får jeg jo godbiter når jeg er flink. Mat er godt, veldig godt!!
 
Dagen ble litt annerledes enn jeg forventet når jeg våknet idag. Matmor Wivi hadde snakket med en Stein og de hadde bestemt at jeg skulle sjekke tennene mine idag. Rene og hvite tenner er et must for en diva, så jeg hadde egentlig ikke helt imot at jeg skulle få fikset litt på tannpryden.

MEN...Stein oppdaget noe som gjorde dagen litt mer vond enn bare litt ising etter fjerning av tannstein. Jeg hadde brukket litt av en tann og dermed måtte vi gjøre noe med den. Etter litt diskusjon endte det opp med at tannen måtte trekkes, var visstnok best slik at jeg skulle slippe betennelse og vondt.

Picture
Her har dere tannen som forsvant. Matmor fikk litt sjokk hvor lang tanna var. 

Picture
Nå har jeg kommet meg etter sjokket over å miste en tann. Ble litt sutrete og lei meg, så jeg fikk lov til å gjøre som jeg ville en stund.

Matmor Wivi har en ny avtale med Stein på mandag, vet ikke helt om jeg har helt lyst til å være med.  Men, når jeg tenker meg litt om...hadde jeg det egentlig veldig ålreit hos dyrlegen også.  Egen dyrepasser som passet på meg til matmor Wivi hentet meg, Jeg likte dyrepasseren, hun var veldig veldig snill og jeg fikk lov til å kose masse på fanget hennes.  

Jeg får tenke på det, kanskje det er mer kos å få hvis blir med på mandag?

 
Matmor Wivi har mange venner og bekjente. Enkelte ganger mistenker jeg henne for å være oversosial, og det hender at hun går litt i surr med navnene til disse menneskene hun ikke er til daglig i kontakt med.  Tror hun er som meg egentlig, vi glemmer sjeldent et ansikt, men derimot  navn er vanskeligere...

Som du sikkert forstår er det en av matmors bekjente som også er dyretolkstudent. Tilfeldighetene førte til at disse to menneskene kom i snakk om hva som er mulig og ikke. Min matmor er nysgjerrig av natur..så den bekjente endte opp med å få " i oppdrag" å ha en liten samtale med meg. Det er vel ikke helt feil av meg å si at skeptismen lyste ut av matmor, men samtidig nysgjerrig på om det faktisk var slik at mennesker og dyr kunne kommunisere.

Jeg tror matmor Wivi fikk seg en stor overraskelse, hun ble i allefall veldig rørt og ikke minst målløs de første 10 minuttene etter at dyretolkstudenten hadde ringt og fortalt hva hun hadde "snakket med" meg om. Dyretolken visste ikke at jeg var svensk eller noe om min historie, ei heller vet hun om denne bloggen.  Det eneste hun fikk av matmor var et bilde av meg og hva jeg het.  Jeg vil fortelle litt om min samtale med dyretolkstudenten og ble du nysgjerrig, ta kontakt med matmor Wivi,  så får du garantert høre mer.

Hei, Gena heter jeg. Jeg er en snill jente, som i utgangpunktet er en rolig og ganske bedagelig dame. Jeg hadde det utrolig fint i mitt forrige hjem, savner mennesket mitt der.  Jeg ble litt sønderknust fordi jeg ville egentlig ikke reise der ifra. Jeg er en ordentlig kosehund og det var masse kjærlighet i denne fargerike familien. 

I mitt nye hjem har jeg det bra, det kan til tider være litt mye kos og fart. Dyretolkstudenten fikk opp et bilde av matmor Wivi som er engasjert og oppfordrende til lek/moro..mens Gena står helt stille i sin egen verden og ser dumt på matmor.  (Akkurat dette har skjedd noen ganger.) I mitt forrige hjem aktiviserte jeg meg på egenhånd med leker som lå rundt i hjemmet. Noen ganger snuste jeg opp godbiter, det liker jeg veldig godt.

Jeg slikker meg mye på venstre fremlabb og tror matmor bør sjekke den. (det stemte, her fant matmor en sprukket klo.) 

Jeg liker å rusle turer slik at jeg kan "lese avisa" i ro og fred. Min nye matmor har det litt for travelt, så hun må senke skuldrene og nyte livet. ( Å gå tur med Gena kan være en prøvelse for en som ønsker å få trimmet samtidig.  Gena skal nemlig snuse på alt - så dette stemmer også). 

Som sagt, ble dere nysgjerrige....ta kontakt med min matmor Wivi.  Hun har flere sider "samtale" med meg.  Matmor Wivi ble veldig overrasket over alle de tingene som dyretolkstudenten kunne fortelle, som hun i utgangspunktet ikke kunne vite. 
 
Sliten mamma på jobb.....
Picture
Tirsdag 1. mars 2011 nedkom jeg med en sokk til min matmor store fortvilelse.  Min matmor Wivi har vært endel opptatt siden siste blogg og  har nok hatt litt dårlig samvittighet ovenfor meg og trodd at jeg har vært litt deppa fordi hun har vært bl.a. i Tyskland.   Det hun ikke visste var at mine hormoner har vært litt løpske, ;)
Sånn blir det vel når man møter en så kjekk labradorgutt, hehehe....


Her har dere bilde av meg på kontoret, sliten etter å ha passet på en sokk hele natten. Jeg måtte bæres ut og har stort sett pepet og vært urolig for sokken min som måtte bli igjen hjemme.

Ellers kan jeg fortelle at vi har rukket å gjøre endel da, selv om matmor Wivi har litt dårlig samvittighet ovenfor meg.  Etter at hun kom hjem fra Tyskland, var vi med Lillian/Geir på utstilling.  Lillian er min faste skjønnhetspleier og sørger for at jeg er nynappet og striglet i alle kunstens regler. Litt bortskjemt, eller...hehehe

Dessverre for matmor Wivi, var jeg nok allerede her begynt å kjenne meg gravid....så det ble ikke noe stor suksess. Dommeren som kikket på meg mente jeg manglet gnist, noe som var helt riktig kl. 10.00 om formiddagen.  Da sover nemlig fine gravide frøkner!!   Det ble bare en blå sløyfe, noe egentlig matmor Wivi er stolt over.  Hun har nemlig ingen sløyfer.


Jeg har også vært med på noe de kaller å gå på langrennski.  Jeg syns ikke matmor går, hun løfter jo ikke beina. Ikke er det veldig moro heller når jeg har kjempefart nedover bakken, for så å se at matmor klarer å holde følge med meg.  Jeg har ikke helt vent meg til at matmor Wivi er like rask som meg....hun skal etter mine kalkulasjoner ikke greie å holde følge med meg. 

Vi har også rukket å være på noen leteaksjoner allerede i år.  Mest er det masse styr for matmor, telefoner og pcer etc. som skal inn i bilen.....jeg som skal være med etc...for så å få melding om at, yezzz..personen er funnet i god behold og vi kan returnere til der vi reiste ifra. Det ser veldig moro ut å være sånn redningshund, men også veldig krevende.   

Men nå vil jeg hjem til sokken min...sier nå klart ifra til matmor Wivi at NÅ skal vi hjem! Oppdatering om nurket kommer snart, akkurat nå har jeg melkespreng og veldig veldig klar for å se til valpen min. :)




Picture